Inflasjon

💸 Hva er inflasjon?

I det moderne fiat-systemet skapes nesten alle penger som gjeld ved at baker gir lån.

Ole Emil Augland forklarer i episode 1 i podcasten "Økonomi og Bitcoin - Enkelt Forklart" hva inflasjon egentlig er og hvorfor alt er dyrere:

Det er 3 hovedårsaker til inflasjon:

Pengemengden
Teknologisk utvikling
Tilbud og etterspørsel

Jeg vil her ta for meg "1.Pengemengden", som er hovedårsaken til at alt bare blir dyrere og dyrere.

Når banker gir lån, skaper de nye penger digitalt. Når nye penger skapes, så taper de eksisterende pengene kjøpekraft fordi de utgjør en mindre prosent av den totale pengemengden. Historisk sett har pengemengden i Norge økt med gjennomsnitt 8% hvert år i over 50 år. Dette betyr at pengemengden dobles hver 9.år, med det resultat at verdien på hver enhet halvveres.

Pengemengden i økonomien hele tiden er avhengig av at noen skylder penger – et system som må vokse for å overleve.

Dette gjør det vanskelig å opprettholde økonomisk stabilitet over tid, og forklarer hvorfor sentralbanker stadig må gripe inn med nye tiltak, lavere renter og økt pengeproduksjon.

I store deler av moderne økonomisk historie var verdensvalutaene bundet til gullstandarden. Det innebar at hver seddel i prinsippet kunne veksles inn i en fast mengde gull, og at myndighetene ikke kunne trykke ubegrenset med penger.
Denne ordningen virket som en naturlig bremse mot inflasjon, fordi pengemengden måtte stå i forhold til gullreservene.

Etter andre verdenskrig ble dette regulert gjennom Bretton Woods-systemet, der amerikanske dollar var knyttet til gull, og andre vestlige valutaer var knyttet til dollaren.

I 1971 tok president Richard Nixon USA av gullstandarden – ofte omtalt som “Nixon-sjokket”. Dette betydde at dollaren ikke lenger kunne veksles til gull, og at pengene ble rene fiat-penger, altså penger uten egenverdi og uten fysisk dekning.

🔹 Konsekvensene av å gå av gullstandarden

Ubegrenset pengetrykking: Myndighetene fikk full frihet til å øke pengemengden uten gull-dekning.
Økt inflasjon: På 1970-tallet opplevde mange vestlige land kraftig prisstigning og tap av kjøpekraft.
Gjeldsvekst: Statene kunne nå finansiere prosjekter og underskudd gjennom lån og pengetrykking uten de gamle begrensningene.
Skjult skatt: Inflasjon ble et permanent innslag i økonomien, og innbyggerne betaler regningen gjennom lavere kjøpekraft.

🔹 Hvorfor dette er viktig å forstå

Gullstandarden ga et anker som begrenset politisk manipulasjon av penger.
Fiat-systemet, derimot, gjør at staten kan finansiere alt fra kriger til velferdsprogrammer med “nye penger” – uten å heve skatten direkte.
Mange ser på Bitcoin som et digitalt alternativ til gullstandarden, fordi det har et fast tak på 21 millioner mynter og ikke kan devalueres politisk.

Den vanligste årsaken er økning i pengemengden – når staten eller sentralbanken skaper nye penger raskere enn økonomien vokser.
Dette kalles ofte “pengetrykking”, selv om det i dag skjer digitalt.

Siden dagens system bygger på fiat-penger (penger uten egenverdi, kun basert på tillit), kan myndigheter og sentralbanker når som helst utvide pengemengden for å finansiere utgifter, prosjekter – og i noen tilfeller, kriger.

Historisk sett har pengemengden i Norge økt med gjennomsnitt 8% hvert år i over 50 år. Dette betyr at pengemengden dobles hver 9.år, med det resultat at verdien på hver enhet halvveres.

Nye penger skapes oftest gjennom lånefinansiering:
Når staten tar opp gjeld, utsteder den obligasjoner som kjøpes av banker eller sentralbanker – og slik oppstår “nye” penger.

Når pengemengden øker, men verdiskapningen ikke gjør det samme, synker verdien av eksisterende penger.
Det betyr at innbyggerne mister kjøpekraft, uten at det innføres noen ny skatt.
Staten får mer å bruke, men folk flest betaler regningen – gjennom dyrere varer og svakere valuta.

Derfor omtales inflasjon ofte som en skjult skatt:

Den rammer stille og gradvis
Den reduserer verdien av sparepengene uten at man merker det umiddelbart.

Når nye penger skapes, fordeles de ikke likt.
De som står nærmest pengestrømmen – som banker, finansinstitusjoner og store selskaper – får tilgang til de nye pengene først.
De kan bruke dem før prisene i økonomien har rukket å stige.

Vanlige folk, som mottar pengene sist (gjennom høyere lønn, trygd eller støtte), opplever effekten motsatt: prisene har allerede økt.

Dette fenomenet kalles Cantillon-effekten, oppkalt etter den franske økonomen Richard Cantillon (1680–1734).

Effekten viser hvordan inflasjon ikke bare handler om prisstigning, men også om økende ulikhet – fordi de første brukerne av nye penger får mest igjen.

I det moderne fiat-systemet skapes nesten alle penger som gjeld. Når banker gir lån, skaper de nye penger digitalt.
Det betyr at pengemengden i økonomien hele tiden er avhengig av at noen skylder penger – et system som må vokse for å overleve.

Dette gjør det vanskelig å opprettholde økonomisk stabilitet over tid, og forklarer hvorfor sentralbanker stadig må gripe inn med nye tiltak, lavere renter og økt pengeproduksjon.

Bitcoin ble skapt som en direkte reaksjon på dette systemet med inflasjon og gjeld.

Der fiat-penger kan trykkes uendelig, har Bitcoin et fast tak på 21 millioner mynter.
Ingen kan endre utstedelsestakten, og nye bitcoins må “tjenes” gjennom energi og arbeid (mining).

Derfor omtales Bitcoin ofte som “hardt” eller “ikke-inflaterbart” penger – i kontrast til myke, manipulerbare fiat-valutaer.

Med gullstandard: Penger var bundet til gull → stabil pengemengde → lavere og mer forutsigbar inflasjon.
Etter 1971: Fiat-penger uten gull-dekning → kraftig vekst i pengetrykking, gjeld og inflasjon → økt behov for “hard” valuta.
Inflasjon reduserer kjøpekraften din over tid.
Fiat-systemet tillater ubegrenset pengetrykking, ofte via statlig gjeld.
Dette fungerer som en skjult skatt på vanlige borgere.
Cantillon-effekten viser hvordan de som står nærmest pengeskaping vinner – mens resten taper.

Bitcoin: Et digitalt “anker” som etterligner knappheten i gull, men med moderne teknologi og UTEN mulighet for politisk manipulasjon.

💡 “Den som kontrollerer pengemengden, kontrollerer samfunnet. Bitcoin gir denne makten tilbake til individet.”